Arnolda overtok Nordhagen og jobbet som husmor og renholder. Nesten helt fram til sin død, bodde Anna i en innredet leilighet i annen etasje. Uthusene ble revet. Da låven ble brent som et slags forsinket St.Hansbål i 1971 (da Leif var i militæret), skjedde dette som slektsdugnad der mannfolkene sjauet og kvinnene ordnet sommermatservering på langbord utendørs. De av oss som var til stede, kan sikkert ennå huske den intense varmen og de mange skuelystne, saktekjørende bilene som flammene tiltrakk seg. Uthusene på Nordhagen var gode lekeplasser i oppveksten, enten på taket av skålen og opp i den konglerike furua (som skålen var bygget inntil), eller i de spennende hønserommene både i første og annen etasje av den etter hvert nokså morkne låven.
Sverre jobbet i NSB. Han var sønn av Johannes Christoffersen, f. 31.08.1884 d. 02.10.1969 og Kristine f. Sørensen f. 29.12.1885 d. 04.09.1961
Kjell startet i 1960-årene band sammen med Arnolds bror Oddvar. De kalte seg først Two Idiots og endret navn til Miseries, men folk mente at det kunne de ikke hete, så bandnavnet ble til slutt Blue Ribbons. Kjell spilte el-gitar og Oddvar trommer. Leif ble med på el-bass. De kjøpte instrumentene av Nes-bandet The Rattlesnakes med brødrene Nordli, og samme band kjøpte disse tilbake når Blue Ribbons ga seg. De brukte stua på Vesthaug som øvingslokale. Hytta hadde bare to rom, kjøkken fra inngangsdøra og stue innerst. Det var trangt og lyden ble høy. Folk som hørte på øvingene, satt i sofaen. En gang begynte guttungen Trond å gråte, men ga seg da han ikke hørte sin egen stemme i all musikken (kilde: Oddvar Løken 3.10.23).
Arnolda og Sverre fikk 4 barn og har hittil ialt 15 kjente etterkommere:
Arnoldas dåpsinnføring i kirkeboka for Nes, Ingeborgrud: